Del
0

Grunnet morgentrøbbel med min Nissan (de)primera hadde jeg i dag den tvilsomme fornøyelsen av å kjøre kollektivt fra jobb og hjem igjen.
Startet på jobb med å laste ned et par apper fra ‪#‎ruter‬, fant ruten på den ene og kjøpte billett til 90 kroner på den andre.

Forlot jobben litt spent og med en forventning om svar på spørsmål om kollektivt kunne være et alternativ til bil Eidsvoll - Fornebu.
Bussen kom som planlagt og landet på Lysaker som planlagt. Toget var i rute og ...skjemaet til 1 time og 3 minutter så ut til å holde.

Men på Skøyen var det bråstopp. Signalfeil og ingen hadde estimat på hvor lenge vi måtte vente.

Tok en rask avgjørelse på å ta drosje til Oslo S for der å kunne hoppe på et annet tog. 200 kroner.
Når jeg kom dit stod togene fremdeles på Skøyen og neste tog i min retning var Lillehammer-toget.

Mens jeg stod og ventet kom toget til Ski. Skjønner at NSB prøver å spare penger på minimumsbemanning og færrest mulig vogner, men når passasjerene sitter på fanget til hverandre, står tett i tett i midtgangen skjønner ikke jeg annet enn at her går NSB på akkord med sikkerheten.

Etter ca 40 minutters hutring og stepping på perrongen kom det overfylte toget og ble enda mer overfylt av hutrende og steppende perrongslitere.
Heldigvis traff jeg min gode nabo og rutinerte tog-passasjer, Wenche, som loste oss meg inn i 'comfort'-vognen. 'Comfort'-vognen er en vogn du får sitteplass, kan få en kopp kaffe og lese en avis for 90 kroner ekstra.

Deretter var det bare positivt.
Vi fikk sitteplass, toget gikk som ei kule og konduktøren unnlot å ta ekstra betalt.

Vi spleiset på drosje fra Eidsvoll og hjem og der røyk 100 kroner til.
Hjemme etter nesten 3 timer og 390 kroner.
Konklusjon: Fortsetter som bil-pendler så fort bilen er seg selv igjen. Billigere, tryggere, raskere.